Det er mange spørsmål som reiser seg når det gjelder fordelingen av avdødes midler. Den som etterlater seg arvinger kan selv påvirke dette i form av arveplanlegging. I andre saker er det arvingene etter avdøde som må bli enige om fordelingen. Tvister om arv er ikke uvanlig og det kan lønne seg å kontakte en advokat før forholdet mellom arvingene er så fastlåst at en løsning i form av rettssak fremstår som det eneste alternativet.
Arveplanlegging
Den som vil etterlate seg midler som skal fordeles som arv kan med fordel undersøke hvilke muligheter som finnes for å påvirke arvefallet. Blant annet kan et årlig fribeløp deles ut i ens levetid for å unngå en større arveavgift enn nødvendig. Videre er det ikke uvanlig at ektefeller har særkullsbarn. Særkullsbarna til en avdød ektefelle kan kreve at han eller hun får sin arv umiddelbart og dermed hindre fullstendig uskifterett for gjenlevende. Å gjennomføre et skifte kan sette gjenlevende ektefelle i en svært vanskelig eller usikker økonomisk situasjon. Våre advokater kan sette opp avtaleverk som sikrer den gjenlevende ektefellen.
Arven kan også påvirkes ved testament. En ektefelle har rett på 1/4 eller 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) av midlene i arv, mens livsarvinger har krav på arv med 2/3 av avdødes formue. Dersom avdøde etterlater seg større formue enn 12 G kan arvefordelingen for de overskytende midler påvirkes ved testament. Man må også huske at muligheter for gevinster eller større utbetalinger kan gi en større verdi i boet enn hva man ser for seg pr. i dag. Å ha tatt standpunkt til hvem som eventuelt skal motta disse midlene kan være fornuftig og forhindre tvister mellom arvingene.
Ektefeller eller samboere kan også sikre hverandre ved felles testament eller arvepakter. I tillegg bør livsforsikringer vurderes. Dette gjelder særlig dersom den ene har særkullsbarn.
Arvefordelingen når arvlater er død
Når avlater er død vil arvingene normalt overta boet til privat skifte. Dersom man er usikker på avdødes gjeld kan det være hensiktsmessig å utstede proklama slik at arvingene unngår ansvar for gjeldsforliktelser der disse overgår boets formue. Det må avklares hvem som er arvinger, hvordan eventuelle testament påvirker oppgjøret, hva som skal gjøres med de ulike formuesgoder, taksering og fordeling av arv. Arvinger, enten dette er livsarvinger eller gjenlevende ektefelle/samboer, kan kreve deler av formuen skjevdelt. Krav om skjevdeling kan reise vanskelige beregningsmessige vurderinger og skape grunnlag for tvist.
Vi yter bistand i alle arverettslige problemstillinger, blant annet der arvingene ønsker at vi forestår hele dødsboskiftet, der de kun ønsker en veiledning for hvordan de selv skal gå frem og eventuelt hjelp til utfylling av enktelte dokumenter så som arvemelding. I andre saker er det nødvendig med en rettslig prosess for å få avklart de arverettslige spørsmål.